Innlegg nr. 1 i
Vingehjulet, av Roar G Nilsson
En forkortet versjon av dette kom på trykk i nr. 14, utgitt 8. juli 1996
ENDRINGER I TOGFØRERROLLEN
På et møte i NSBs konsernstab 10. juni ble det vedtatt å endre ansvarsforholdene slik at konduktøren
fom. 1.1.1997 ikke lenger skal ha noe sikkerhetsmessig ansvar for togfremføringen,
bare for kundesikkerheten i toget. Konsekvenser av dette er bl.a. følgende:
- Redusert sikkerhet på strekninger uten linjeblokk (Østre linje, Gjøvikbanen,
Nordlandsbanen m.fl., og ved midlertidig utkobling av linjeblokkanlegg på de øvrige), ettersom det vil bli
en tjenestemann mindre i toget til å påse at det kryssende toget er kommet. Flere
ganger er situasjoner som lett
kunne resultert i togsammenstøt på linjen blitt avverget takket være årvåkne konduktører. Senest i
desember
1995 avverget en konduktør en meget farlig situasjon ved en stasjon på Østre linje.
- Redusert sikkerhet på de fjernstyrte strekninger som ikke er utbygget med ATC,
ettersom det reduseres fra to til en som kontrollerer at det er klart i utkjørsignalet før toget settes i
gang fra en stasjon. Spesielt skummelt i Østerdalen, ettersom det er diseseldrift og togleder ikke har mulighteen til
å koble fra kjørestrømmen for å stoppe et tog som kjører ut på rødt.
- Redusert sikkerhet på fjernstyrte strekninger som er utbygget med ATC, men
hvor repeterbaliser ennå ikke er montert der toget stopper ved plattformen. En tjenestemann mindre til å
kontrollere utkjørsignalet også her. Om toget settes i gang, tross signalet i "stopp", vil det pga.
hastigheten det har oppnådd før passering av ATC-balisen helt ute ved utkjørsignalet fortsette ut i sporvekselen,
selv om
ATC-anlegget utløser nødbremsing. Dermed oppstår stor risiko for sammenstøt med et kryssende tog på
vei inn fra motsatt kant.
Ingen tjenestemann i sikkerhetstjenesten opptrer alltid 100% perfekt. Utfra
dette har sikkerhetsbestemmelsene vært bygget opp. Mange av bestemmelsene vi har er
kommet til som følge av ulykker og tilløp til ulykker opp gjennom årene. Et sentralt prinsipp, som har
fungert bra, er at på de aller viktigste feltene skal den ene tjenestemannen kontrollere den andre, med mindre
nye tekniske innretninger (f.eks. sikkerhetsbremseapparat på loket, ATC-utbygging osv.) kan overta disse
kontrollfunksjonene. Dette med togbetjeningens plikt til å påse at kryssende tog på strekning uten
linjeblokk er en konsekvens av den dengang mye omtalte Nidareidulykken i 1921. Dovrebanens
åpningstog kolliderte
med et annet tog like etter avgang på returen. Flere av de inviterte samfunnstoppene som var med i toget
omkom.
Å gå igang med å forandre på slike bestemmelser uten verken å kjenne
bakgrunnen for dem eller å ha utredet konsekvensene ved endringer, kan lett bli et livsfarlig eksperiment.
Veritas-rapporten om NSBs sikkerhetsreglement som kom i 1990 omhandler ikke de ovennevnte punktene. Jeg
oppfordrer derfor NSB-ledelsen på det sterkeste til å vente med å iverksette de vedtatte
endringene i sikkerhetsreglementet inntil alle strekninger der det regelmessig forekommer kryssinger er ferdig
utbygget med linjeblokk og fjernstyring, ATC og tilstrekkelige antall repeterbaliser for
ATC. Opprettholdelse av sikkerhetsnivået ved norske jernbaner må være langt viktigere enn eventuelt å spare noen få
kroner. I enkelte saker kan det altfor raskt bli en skam å ikke å ha snudd i tide!