Innlegg nr. 2  i Vingehjulet,  av Roar G Nilsson

Leserbrev gjengitt i Vingehjulet nr. 17 for 19. august 1996

TOGFØRERANSVARET IGJEN

To av de tre punktene som var omhandlet i mitt innlegg i nr. 14 omhandlet redusert sikkerhet på fjernstyrte strekninger som følge av de vedtatte endringene i togføreransvaret. Sikkerhetssjef Harald Dammen unnlot i sitt tilsvar i samme nummer å kommentere begge to.

Hva verre er, det svaret sikkerhetssjefen gir må tolkes slik at ettersom bare 35% av landets jernbanenett og bare 10% av togtrafikken, hhv. består av og utføres på strekninger hvor moderne sikkerhetsutrustning som fjernstyring og ATC fremdeles ikke er utbygget, vil det heretter aksepteres et lavere sikkerhetnivå på disse.
Bare på Østre linje skjer hele 30 rutemessige kryssinger en vanlig hverdag, togsettenes vending på Mysen ikke medregnet. Disse togene brukes daglig av flere tusen reisende, som vel har samme interesse av å komme sikkert fram som alle andre togpassasjerer i landet. Sikkerhetssjefens svar og holdninger er derfor både skuffende og skremmende!

Det ene punktet sikkerhetssjefen hopper over kommenteres i stedet av Bjørn O. Bakken i nr. 15. Bakkens redegjørelse for hvordan ATS 2 fungerer er selvfølgelig korrekt, uten at dette endrer hovedpoenget. Tydeligvis har jeg vært for lite detaljert. Vi snakker altså om en stasjon på en enkeltsporet og fjernstyrt strekning, "delvis utrustet" med ATC. Et persontog stopper for av- og påstigning ved plattformen, og skal dessuten krysse. Mens passasjerene stiger av og på, tikker tidsreleets 90 sekunder ut og det kryssende toget får "kjør" i innkjørsignalet i motsatt ende av stasjonen. Om det førstnevnte toget så i mellomtiden uforvarende settes i gang, tross rødt signal, vil ATC utløse nødbremsing først når balisen ved utkjørsignalet passeres og dermed ikke kunne forhindre at toget, selv med den beskjedne hastigheten 40 km/h, fortsetter ut i sporvekselen før det stopper. Derved oppstår stor risiko for sammenstøt med det kryssende toget som samtidig vil komme i mot for full hastighet. I dag er det to tjenestemenn som påser at utkjørsignalet er stilt i "kjør" før et persontog settes i gang fra en slik stasjon. Begge to bidrar altså til å sikre at den beskrevne type ulykke ikke inntreffer. Ved nyordningen tas ansvaret vekk fra den ene av dem, til tross for at selv dagens moderne ATC-utrustning ikke kan "ta over" vedkommendes funksjon fullt ut. Sammenlignet med f.eks. godstogkjøring er det i et persontog adskillig mer å følge med på ved igangsetting fra en stasjon, og tjenesten er generelt mer stressende. Dessuten kjøres godstogene normalt helt fram til utkjørsignalet med èn gang. Flere detaljer og resonnementer skulle være unødvendig.

Skrekkvisjoner og vilt oppspinn? Den som tror dette kan ta for seg hendelsesforløpet ved de alvorligste ulykkene vi har hatt de siste 25 årene, og sammenligne selv.

Det viktigste poenget er å vise at selv på fjernstyrte strekninger utstyrt med ATC ivaretar konduktørene viktige sikkerhetsfunksjoner. Det mangler mye på at det er tilrådelig å kutte ut disse!

Roar G. Nilsson.